Som nevnt tidligere så har jeg dette semesteret ett valg fag som heter Digital Markedsføring. Tidligere denne uken ble vi kjent med Karl Phillip, som skal gi oss en innføring i E-varehandel som er faget vi akkurat har startet med. Jeg har fått inntrykk av at dette blir ett spennende fag, med masse nyttig informasjon som vil være nyttig å lære.
Som starten på dette faget har vi snakket om OKR. I dette innlegget vil jeg gjerne benytte sjansen til å forklare deg hva dette er, hvordan det brukes og sammen skal vi se om dette kan føre til ett mer effisient samarbeid.

Hva er egentlig OKR?
Det å ha gode ideer er en ting, men selve gjennomførselen er ikke alltid like enkel. OKR er ett system som nettopp kan for enkle dette. Det er ett kjent system som blir brukt av de største selskaper i verden, eksempelvis Samsung og Google. Tiltros for dette, er det fortsatt relativt ukjent system her i Norge. OKR står for objective key results. Objective står for hva man ønsker å oppnå, mens key results representerer hvordan man har tenkt å komme seg dit. Det er viktig at man har en god objective, for å få en god start. Denne skal være kort, inspirerende, tidsbestemt og det skal kunne gjennomføres uten at man er avhengig av andre aktører (Lund, 2019). Under ser du en oversikt over forskjellen mellom gode og dårlig objectives.

Gode objectivesDårlig objectives
Dominere kaffebransjen i OsloØk salget med 30%
Levere 2 konkrete suksesshistorierDoble brukerbasen
Endre brukeratferden til webteamet slik at vi blir mer datadrevetInntekter over 5 millioner
Lund, 2019

Vi kan dermed si at OKR er ett enkelt styringssett som knytter målene til selskapet, team og medarbeidere sammen slik at målene skal kunne oppnås (Lund, 2019). Når ett selskap benytter seg av dette systemet sikrer man kontinuerlig fremdrift slik at både medarbeidere og selskapet til en hver tid er på samme bølgelengde. Systemet bidrar til tydelighet, fokus, økt engasjement, som igjen fører til ett mye høyere gjennomføringskraft.

Hvordan komme i gang med OKR?
For å teste ut systemet lønner det seg å starte i det små. Begynn gjerne med ett møte med en liten gruppe på inntil 10 personer (det perfekte størrelsen på et team er kun 3 personer.) I forkant av møtet skal alle ansatte til gjeldende virksomhet sende inn hva deres objectives er. Eksempelvis kan man fokusere for ett kvartal av gangen. Kjøreplanen for møtet skal i følgende Karl Philip se slik ut:

1. Presentere objectives: Få alle objectives som man har fått av ansatte, samt alle i teamet opp på en tavle. Dette skaper god oversikt over hva man skal jobbe med.

2. Diskuter, ranger og velg en top 3: Først skal vi kartlegge om det finnes ett mønster. Er det mange av de samme objectives? Sammen som ett team skal man diskutere og rangere de ulike objectives og se hva som både er best og hva som skal elimineres.

3. Freelisting av Key results: Freelisting er en form for brainstorming. Her skriver man alle ideer man kommer på om de tre objectives vi har kommet frem til i forrige punkt.

4. Affinity-kart og bestemme konkrete key results: På dette punktet skal vi samle de lappene med lignende temaer. Dersom eksempelvis to teammedlemmer har noenlunde samme ide, blir det to poeng til dette forslaget. De tre forslagene med høyest poengscore kommer videre til neste runde.

5. Sett verdier: Nå har vi kommet frem til tre key results, disse skal vi nå sette en verdi på. Det anbefales at det skal være en 50% sjanse for at verdien skal våre oppnåelig.

6. Evaluer arbeidet: Siste finish settes på dagens arbeid, teamet skal gå gjennom om OKR er både inspirerende og fungerende. Er det noe som må tilpasses, så er det bare å gjøre det.

Kjøreplanen er laget og utformet av Karl Philip Lund og leses i denne artikkelen.

Bidrar OKR til ett mer effektiv samarbeid?
For å få det beste resultatet av å ta i bruk ett OKR system, bør det implementeres i ulike nivåer innen for virksomheten. Både må overordnet nivå avdelingsnivå og individnivå (Aitken, 2019). Slik vil alle de som er involvert føle at dem også faktisk er involvert, samtidig som effektiviteten vil øke betraktelig. I ulike artikler som omhandler dette temaet går det igjen at det kan være vanskelig å implementere dette i virksomheten. Det er ulike grunner til dette, men det meste grunner i at mennesker synes forandring er vanskelig. Alikevell ser jeg også at største parten sier at når det først er godt inn i systemet, er det så mye lettere å samarbeide mot de samme målene. Det er mer klarhet for alle de involverte, som fører til ett mye høyere effektivitet enn tidligere. Jeg vil dermed konkludere at OKR systemet absolutt fører til att det er en bedre flyt og at samarbeidet til en høyere grad blir mye bedre.

Referanser
Aitken, Christopher Espeland. “Første møte med OKR” 10.04.2019
INEVO. “Hvordan kjøre en OKR workshop” Lest av 07.04.2021
Lund, Karl Philip. “Hva er et godt OKR “objective” (ambisjon)?” 08.03.2019
Lund, Karl Philip. “OKR et system for gjennomføring.” 18.12.2019
Wodtke, Christina. “Why Key Results Need to Be Results” 20.07.2016

You might also enjoy:

2 Comments

  1. Hei Kiki!

    Flott innlegg 🙂 Du forklarer godt hvordan OKR fungerer og du skriver på en lettfattelig måte. Så flott at du også hyperlinker til kilder i løpende tekst. Gjør gjerne det konsekvent med alle kildene du benytter deg av i et innlegg 😀

    Noen tips fra meg:
    – Dobbeltsjekk grammatikk- og slurvefeil. Det fremkommer noe grammatikk- og skrivefeil i teksten. Dette bør du dobbeltsjekke 😀
    – Unngå bastante påstander. Unngå å “konkludere” med noe i en faglig tekst. Unntaket er hvis du refererer til en person som har sagt det direkte. Da er det i mange tilfeller også naturlig å diskutere dette, og veie denne meningen opp mot andre meninger/kilder. Prøv å legg opp meninger slik at leseren har rom for å tolke dem selv uten at du kommer med direkte anbefalinger på hva som “fungerer” og “ikke fungerer. Slikt kan ofte være subjektivt. Det inkluderer også OKR.

    Godt jobbet! Jeg gleder meg til å lese mer fra deg 🙂

Leave A Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *