De seneste årene har klima stått mer i fokus og vi har blitt mer og mer klar over hvordan de valgene vi tar påvirker vår verden. Men hvordan kan virksomheter forandre seg? Hvordan kan vi se om bedrifter vi handler hos faktisk er bærekraftige? Per Espen Stoknes som er førstemanuensis på Handelshøyskolen BI, har gjort mye forskning om nettopp dette. I dette innlegget skal jeg forklare hva grå- og grønnvekst er og hvordan vi kan bruke strategitrappen for å luke ut grønnvasking.

Grå og grønnvekst, hva er forskjellen?
Grå vekst vil si når virksomheten oppnår en økonomisk vekst, men fortsetter å sløse med planetens ressurser. Typisk for dette er virksomheter som ikke bryr seg om klima, men kun har fokus på egen økonomi og hvordan denne kan økes. Grå vekst var helt normalt på 1900-tallet, på 2000-tallet er det der i mot grønn vekst som gjelder. Dersom man har grønn vekst implementert i forretningsmodellen, kommer de økonomiske fordelene. Grønn vekst på sin side kan defineres som “økt verdiskapning med mindre samlet miljøbelastning” (Stoknes 2017).

Grønnvasking
Vi ser at forbrukere stadig vekk blir mer opptatt av miljø og bærekraft. Som ett resultat av dette kan vi trygd si at virksomheter som har implementert gode tiltak for å bli mer bærekraftige, har ett konkurransefortrinn. Dette grunnet at våre forbrukere i større grad velger virksomheter som viser at dem tar gode avgjørelser når det kommer til dette området. Dette virker til å være veldig bra, men hva skjer dersom en virksomhet utgjør seg for å være miljøbevisste og bærekraftige, som ikke er det? Dette kaller vi for grønnvasking. Renas forklarer dette som en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstiller som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur og mennesker (renas.no 2020). Dette har i økende grad blitt ett problem de siste årene. Vi ser at bedrifter utgjør seg for å være bærekraftige for å få en konkurransefordel, men som viser seg å ikke være dette i praksis. Ett eksempel på dette er klesgiganten HM. På deres nettsider promoterer dem for en linje i deres sortiment som heter conscious. Dette er ett utvalg av produkter som framstår som mer miljøvennlige. Da kan vi spørre oss selv hvorfor ikke hele sortimentet deres er samvittighetsfullt produsert? Det finnes uendelig mange eksempler på denne fronten der virksomheter skal fremstå som bærekraftige, men som dessverre ikke er dette i virkeligheten. Ønsker du å se flere eksempler på virksomheter som grønnvasker så anbefaler jeg å ta en titt på denne artikkelen.

Strategitrappa steg for steg
Per Espen Stoknes har utviklet en egen modell som virksomheter kan ta i bruk for å bli grønnere. Denne modellen består av seks ulike steg og blir også omtalt som den grønne strategi trappen.

Steg 1: Virksomhetens utvendige utrykk
Det første steget omhandler hvordan virksomheten kan danne sin egen miljøprofil. Tiltakene til den aktuelle virksomheten vil være synlige for allmenheten. Samtidig er det også viktig at man søker partnerskap sammen med andre som opererer på en bærekraftig måte og støtter dette. Ett eksempel her kan være å støtte lokale organisasjoner og idrettslag. Virksomheten kan også oppfordre ansatte til å bli mer miljøvennlige med sosiale innsats som dugnader til å rydde nærområdet.

Steg 2: Husrengjøring
Det andre steget i denne modellen omhandler å feie foran egen dør. Det er helt essensielt å gjøre en grundig endringsarbeid internt, for at denne modellen skal gi det resultatet for virksomheten. Virksomheten kan forplikte seg til ulike sertifiseringer som viser at dem har
Endringer vi kan se på dette steget kan eksempelvis være å forbedre avfallshåndteringen innenfor virksomheten. Her kan virksomheten både minimere avfall men også øke gjenbruk og resirkulering.

Steg 3: Leverandørkrav
I dette steget går vi litt mer utenfor vårt eget hus. Her skal vi ta ett tilbakeblikk i vår verdikjede for å kunne kartlegge om alle ledd oppnår de grønne kravene som virksomheten har satt. Her kan vi blant annet se om ulike samarbeidspartnere og leverandører oppnår de nye kravene som vi har satt. Eksempelvis kan virksomheten implementere innkjøpsmakten til å kjøpe mindre men bedre produkter, fra bedre leverandører.

Steg 4: Driftsomlegging
I det fjerde steget har vi rettet vårt fokus på omlegging av bedriftens drift i en mer bærekraftig retning. Her ser vi hvordan virksomheten kan endre strategi til å levere mest mulig verdi til forbrukeren, med minst mulig ressursforbruk. For å nevne noe kan virksomheten forbedre styringssystemene, sortering og intern logistikk.

Steg 5: Fornye produktporteføljen
Det nest siste steget sier mye seg selv. her skal vi se på hvilken produkter virksomheten kan endre til grønnere produkter. Her er det uendelig mye en virksomhet kan gjøre. Man kan enten fornye eksisterende produkter til ett grønnere alternativ. Men man kan også ta små grep som å fornye emballasje til noe mer bærekraftig. En virksomhet som har gjort dette er Mac Donalds. For ett par år siden erstattet dem plastikksugerør til 100% nedbrytbare sugerør. I en så stor virksomhet som Mac Donalds er dette i grunn ett lite tiltak, men som i sin helhet utgjør en utrolig stor forskjell for klimaet.

Steg 6: Skape ny forretningsmodell
Det siste steget høres veldig enkelt ut, men er i grunn relativ tidskrevende. Dette steget innebærer å omlegge hele forretningsmodellen til virksomheten til en forretningsmodell som har bærekraft som hoveddrivkraft.

Konklusjon
Vi ser at det å være mer bærekraftig gir virksomheter utrolig mange fordeler. En hvilken som helst virksomhet har muligheten til å gå fra grå- til grønn vekst dersom dem er villig til å gjøre de mange tiltak som trengs. Allikevel er det viktig at vi som forbrukere er var på virksomheter som kun later som at dem er bærekraftige. Dersom en virksomhet ønsker å bli mer bærekraftig, gir strategitappen en fin oversikt om hvordan dette kan gjennomføres. Når virksomheten har gjennomført denne modellen, så kan det å kommunisere dette videre til forbrukerne gi noen utfordringer. Hvordan dette kan løses, skal jeg forklare deg i mitt neste innlegg.

Kilder
Stoknes, Per Espen. 2017 “Finnes genuin grønn vekst?” BI.no
Stoknes, Per Espen. 2020 “Å lede fra karonakrise til grønn vekst” BI.no
Renas.no “Mot villedende grønnvasking.” Publisert: 06. November 2020


You might also enjoy:

1 Comment

  1. I know this if off topic but I’m looking into starting my own blog and was curious what all is needed to get setup?

    I’m assuming having a blog like yours would cost a pretty penny?

    I’m not very web savvy so I’m not 100% positive.
    Any tips or advice would be greatly appreciated.
    Many thanks

Leave A Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *