Som nevnt i tidligere innlegg, så står vi over en reell klimakrise. Mange instanser kommer med oppfordringer og tiltak for å redusere klimautslippet. Allikevel ser vi at selv om det er mange gode tiltak på plass, så når det ikke alltid frem til mennesker. Hva kan skyldes dette? I dette innlegget skal jeg gå dypere inn i det psykologiske bak klimakommunikasjonen.

Førsteamanuensis Per Espen Stoknes ved handelshøyskolen BI har de siste årene forsket på en rekke ulike temaer som kan være med å påvirke kloden vår. Under denne forskningen har Per Espen kommet en en rekke modeller og løsninger som kan påvirke reduseringen av klimautslippet. Allikevel vell ser vi stadig vekk at til tross for gode løsninger, så virker det ikke til å påvirke menneskene i den grad som ønsket. På bakgrunn av dette har Per Espen forsket på nettopp dette og identifisert fem psykologiske barrierer som gjør at vi mennesker fortsetter i gamle vaner (Farbrot, 2015). Han viser til studier som gjør at barrierene hver for seg, men også samlet i stor grad kan bidra med å få kommunisert de nødvendige endringene ut til mennesker.

Barriere 1: Distanse
De fleste av oss har hørt om klimakrisen, og fått med oss at vi bør gjøre tiltak. Allikevel kan det føles så fjernt. Denne barrieren omhandler kommunikasjonen som har sitt hovedfokus på fortid, fremtid og steder som gjerne geografisk sett er langt unna. Dette gjør at mennesker fort distanserer seg fra problemet, da dem ikke fysisk ser at det skjer. Når mennesker har følelsen at det ikke rammer meg og mine, men bare andre er det lettere å fraskrive seg ansvaret. Eksempelvis har mange land har store utfordringer med tørke, brann og flom som ett direkte resultat av klimaendringer. Dette er ikke noe som rammer våre omgivelser direkte, og dermed er det lett å fraskrive seg ansvaret.

Løsning – Sosiale nettverk
For å fjerne distansen vi opplever i den første barrieren, må vi bruke kraften våre sosiale nettverk har. Sosiale nettverk har en enorm kraft, man har muligheten til å nå ut til en stor gruppe mennesker. Mennesker har i tillegg en tendens til å kopiere adferden til en person vi ser opp til, som igjen bare er ett pluss dersom vi bruker det riktig. En måte å ta i bruk denne løsningen er å endre kommunikasjonen til noe menneskene kan assosieres med. Det vi ønsker å oppnå er å skape en personlig tilknytning, slik at reklamen vekker en følelse i mottakeren. Ett godt eksempel på dette er reklamene til Unicef.

Barriere 2: dommedagsvarsel
Vi ser ofte at når det er snakk om klima, så legges det stor vekt på tap. Det er fullt forståelig at dem ønsker å sende ut katastrofevarsler med ett ønske om at vi mennesker skal reagere og handle. Problemet som der i mot oppstår er at vi snur ryggen til det som skjer rundt oss.

Løsning – mer fokus på muligheter og løsninger
Mange vil ha negative assosiasjoner til klimaendringene, på grunn av hvordan dette er blitt kommunisert tidligere. For å snu om på denne situasjonen bør vi heller ha fokuset rettet mot positive rammer og snakke om muligheter istedenfor kostnader. Eksempelvis har Venezia i mange år vært en populær turistdestinasjon. På grunn av den store folkemengden, de mange båter og restaurantene i nærheten har elven i mange år vært grumsete. På grunn av pandemien har det ikke vært noen turister tilstede på over ett år. Dette har ført til at elvene er krystallklare og man for første gang på mange år kan se fisk i elven.

Stock Photos from muratart/shutterstock

Barriere 3 – kognitiv dissonans
På mange måter kan vi si at denne barrieren omhandler en indre konflikt. Vi ser at mange mennesker sitter på en en del kunnskap når det kommer til bærekraftige handlinger, selv om det ikke gjenspeiler adferden. Det å gi inntrykk for at man er mer bærekraftig enn den livstilen man faktisk lever skaper ett gap. Dette gaper gjør at mennesker sitter igjen med dårlig samvittighet og ubehag. Mange gir også inntrykk for at det er for nye fokus på hva som er negativt med de handlingene vi gjør den dag i dag og for lite konkrete tiltak ett enkelt menneske kan gjøre i sin hverdag.

Løsning – gjør det enkelt å ta bærekraftige valg
For å endre denne holdningen må vi gjøre det lettere for forbrukere å ta klimavennlige beslutninger i hverdagen (Farbrot, 2017). Dersom informasjonen er lettere tilgjengelig og enkelt å forstå, er det lettere å endre på konkrete handlinger. Ett eksempel her er å gjøre det lettere tilgjengelig for forbrukeren å velge bærekraftige produkter.

Barriere 4 – fornektelse
Mange velger å fornekte de ubehagelige faktaene som global oppvarming og klimaendringer. Dermed er det mange som velger å søke tilflukt fra frykt og den skyldfølelsen. Denne adferden skyldes ikke mange på informasjon men er mer rettet mot selvforsvar.

Løsning – vise hvordan tiltakene gir effekt
Som nevnt tidligere har det vært ett stort negativ fokus på vårt klima. Dette har ført til at de aller fleste er lei denne tilnærmingen. Derfor kan løsningen være å sette det i ett mer positive omgivelser og vise mennesker hvordan de ulike tiltak faktisk er i virkeligheten. Hvordan det fungerer og at de enkle tiltak oppriktig gir en god effekt. Per Espen viser til at vi trenger visjoner og fortellinger som viser og beskriver ett grønnere og mer bærekraftig samfunn for å oppnå større effekt (Farbrot, 2017).

Barriere 5 – vår identitet
Mange av de produktene en forbruker kjøpet kan knyttes opp til deres identitet. Disse produktene kan på mange måter fortelle omverden hvordan du er som person, hva du står for og du liker (Stoknes, 2016). Derfor kan det for mange føles ut som ett personangrep å velge ett annet produkt enn det man kan identifiseres med.

Løsning – nye indikatorer og signaler
For å endre denne adferden er vi nødt til å gjøre tiltakene mer personlig. Dersom enkelt personer kan assosieres med klimaendringene, er det større sjans for at vedkommende blir påvirket. Dette er der i mot ett vanskelig tiltak som krever at man kommuniserer endringene ut på ulike måter slik at flest mulig kan assosieres med dette.

pexels.com

Konklusjon
Vi ser at mange er lei måten klima har blitt blitt kommunisert på tidligere. Effekten er heller ikke like stor som opprinnelig ønsker. De fleste trenger at det blir kommunisert på en tydeligere og positivere måte enn tidligere. De fleste ønsker nok å gjøre en endring, men mange vet ikke hva dem konkret bør gjøre for at det skal gi en effekt. Dersom vi endrer på disse barrierene og klarer å knekke den psykologiske koden vil nok mange være villig til å gjøre enn større endring enn det dem har gjort hittil.

Kilder
Bilde 1 – pexels.com
Bilde 2 – pexels.com

Linkdin – Per Espen Stoknes
Farbrot, Audun. 2015. 5 barrierer mot klimatiltak. Handelshøyskolen Bi. Forskning.noSom
Stoknes, Per Espen. 2016. Climate psychology: why our brains ignore climate change and what to do about it.

You might also enjoy:

Leave A Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *