I dette innlegget skal jeg fortelle deg mer om filterbobler og ekkokammer. Dette er begrep som for de fleste er ukjent, men høyst aktuell for alle som er brukere av internett. For hvordan kan det skje at når du og jeg søker på det samme på google, så får vi ikke opp den samme informasjonen? Dette skal jeg fortelle deg mer om i dette innlegget. For å gi deg ett helhetlig bilde vil jeg først forklare deg hva digitale spor er, hvilken informasjon som blir brukt og hvordan denne tilegnes. Før jeg går i dybden på hva fenomenet filterboble og ekkokammer betyr og hvordan det påvirker vår hverdag – uten at vi er klar over det.

Digitale spor
Hver gang du bruker internett, så legger du igjen spor. Disse sporene blir lagret i form av informasjon om deg som bruker. Sporene blir plukket opp av algoritmer som bruker informasjonen i ulike sammenheng. Marianne Hagelia skriver ett interessant innlegg om dette, som du kan lese mer om her. Hagelia kommer blant annet med ett godt eksempel hvor vi brukere legger igjen spor, nemlig google. Google lærer seg nemlig hvem du er, nettet ved å ta være og lagre den informasjonen om deg. Hva du gjør på internett, hva du søker på, hva dine interesser er, og den personlige informasjonen som du legger igjen på de ulike nettsteder du besøker. Dette kalles også for big data. Mye av denne informasjonen brukere legger igjen, blir solgt videre til bedrifter og markedsførere. Det skremmende med dette, er det høye antallet av personlig informasjon som finnes om oss, på internett. Men hvordan kan dem få tilgang til denne informasjonen? Du vet den milelange dokumentet som du ikke leser gjennom, som du må godkjenne for å få tilgang til den tjenesten du ønsker? DEN! Der står det hvilken informasjon dem kommer til å bruke, og hvordan denne skal behandles, eller eventuelt selges videre.

Filterbobler, hva er egentlig det?
Begrepet filterboble, er for de fleste ukjent. Allikevel ble dette allerede tatt opp i 2011 av Eli Praiser. Hun skrev en bok om de negative sidene med hvordan filterbobler kan komme til å påvirke hverdagen til brukerne. I følgende SNL er definisjonen av en filterboble følgende: Filterboble er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på internett som kan føre til ensrettighet og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper (SNL.no). De ulike nettsteder som vi brukere bruker, har ulike algoritmer. Algoritmen plukker opp de digitale sporene som brukeren etterlater seg på internett, og bruker denne informasjonen til ulike formål. Dette skjer for å tilpasse informasjonen brukeren får, etter interesser og synspunkt. Dette kan både være positivt, men i lengden kan det også ha en negativ virkning på brukere. Det er en selvfølge at dersom brukeren får annonser tilpasser deres interesser, er det en større mulighet for at annonsen fører til ett salg. Der i mot fører disse algoritmer til at brukeren blir utestengt for informasjon som ikke går i tråd med deres oppfatninger. Man blir rett og slett utestengt for resterende som er på internett. Sakte men sikkert blir brukeren fanget i en boble, som filtrerer ut det brukeren ikke har interesse for. Denne boblen blir nesten som en egen subkultur, og består av likesinnede.

Filterboblen bestemmer altså via algoritmer hva vi som bruker av den nye digitale verden får av informasjon.

https://www.fridaengan.no/

Hva er ett ekkokammer og hvordan påvirker det oss?
Ett ekkokammer, er en forsterkning av den filterboblen vi allerede befinner oss i. For å forklare det på en enkel måte kan vi sammenligne det med ett digitalt rom, der vi finner andre mennesker som bekrefter de meningene du som bruker allerede hadde i utgangspunktet. Som navnet allerede avslører blir det en ekko, dine ord blir repetert og det bekrefter ditt synspunkter, innenfor en avgrenset gruppe.

På internett og sosiale medier finner vi ulike forum, der finner man gjerne likesinnet. Alle vil være enig i det du sier, og holdningene til brukeren forsterkes mer for hver gang noen gjengir det du har sagt. Dersom noen der i mot er uenig i det som blir sagt i det forumet, møter den brukeren stor motstand og ender gjerne med å bli ekskludert fra kammeret. Det negative med å være med i ett slik kammer, er at man konstant får bekreftet dine tanker og synspunkt. Etter en periode, vil brukeren tro at det synspunktet er det som er sannheten. Man blir rett og slett hjernevasket til å tro at verden er slik du som bruker ser det, og alle er enig med deg. Det som er negativt med slike kamre i sosiale medier, er at det er lett å spre falske nyheter. Ett eksempel på dette er at at demokratiske valg eller andre viktige beslutninger lett kan påvirker til å påvirke brukeren sin mening. Disse falske nyheter forsterkes når det blir delt i disse ekkokamre. Noe som påvirker samfunnet mer enn vi tror. Ett eksempel på dette er informasjon rundt Covid-19 viruset. Det er mye informasjon ut på internett som ikke er faktarelatert. Media spiller også en stor rolle her, men i stor grad har disse falske nyhetene blitt heiset opp i slike ekkokamre. Dette er nok også med på å påvirke mennesker om de ønsker å ta vaksinen eller ikke. Nå er dette bare ett enkelt eksempel, men som du nå har fått ett inntrykk av påvirker dette flere faktorer enn det vi er klar over.

Kilder
Hagelia, Marianne. Vi lever i en filterboble. 2018
Praiser, Eli. The filter bubble. 2011. New York
Store norske leksikon – filterboble (2020)

You might also enjoy:

1 Comment

  1. Hei Kiki,
    Dette er et fint og interessant innlegg. Du skriver godt, og jeg liker spesielt godt at du har en overskrift som fanger nysgjerrigheten min. Du viser også gode refleksjoner på konsekvensen av filterbobler og ekkokamre. Hvordan kan mann unngå/ komme seg ut av en filterboble eller et ekkokammer?

Leave A Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *