Kryptovaluta, hva er egentlig det? De aller fleste har hørt om Bitcoin, men vet ikke så mye om det. Det er nettopp det jeg vil gå nærmere inn på i dette innlegget. For hvordan bruker vi dette? Vil dette potensielt kunne overta alle transaksjonene i fremtiden? La oss først og fremst se på hva dette er og hva som ligger til grunn for at kryptovaluta finnes.

Blokkjeder, hvordan fungerer det?
Blokkjeder ble først introdusert i 1991 av en gruppe med forskere. Opprinnelig ble det laget for å kunne tidsstempele digitale dokumenter, slik at det ikke var mulig å jukse med tiden. Det ble allikevel ikke kjent før Satoshi Nakamoto overtok denne teknologien i 2008 i forbindelse med implementeringen av kryptovalutaen Bitcoin i 2008. Satoshi Nakamoto er ett pseudonym, det vil si ett fiktivt navn. Det er altså ukjent hvem som står bak implementasjonen av blokkjeder. Men hva er en blokkjede? SNL sier følgende om en blokkjede: “En blokkjede er en desentralisert og distribuert digital regnskapsbok som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner.”

Tom Byermoen, VG

Som navnet allerede sier så består det av en kjede med blokker som inneholder informasjon. Hver blokk inneholder tre ting; data, en hash og hash til den forrige blokken. En hash kan vi sammenligne med ett fingeravtrykk, da dette er unikt fra tidligere og kommende blokker. Ved å ha dette fingeravtrykket fra både den tidligere og den nåværende blokken, er det lett å finne ut hvor den aktuelle informasjonen kommer fra. Når vi endrer på en blokk, endrer også fingeravtrykket. Denne endringer gjør at blokket blir underkjent, for da passer ikke det nye fingeravtrykket til den blokken som kommer etter. Grunnen til dette er at det skal være nærmest umulig å endre på en blokk i en kjede. En annen faktor som spiller inn er tid. Det tar tid å endre en blokk. I gjennomsnitt tar det 10 minutter for hver blokk å endres. Så tenk deg at noen ønsker å endre en blokk i en kjede bestående av 300 blokker. Dette vil ta utrolig lang tid og dermed oppdages, før skaden er skjedd. Som igjen gjør det umulig å jukse seg til noe, som gir blokkjeden den sikkerheten den er kjent for. Den aller første blokken i en kjede kaller vi for genesis- eller foreldreblokk. For å opprette en blokk, må den godkjennes fra alle de involverte. Slik at vi unngår at det blir tuklet med. I videoen under ser du en fin oppsummering om hva blokkjeder er, som også visualiserer dette med bilder.

Kryptovaluta og Bitcoin
Valuta har vært viktig siden starten på vår eksistens. Fra tidlig av byttet vi varer mot andre varer, som senere gikk over til at ting fikk en verdi i form av penger. De seneste årene har ting generelt blitt mer digitalt, og i tråd med dette har også valuta blitt digitalt. Som jeg nevnte innledningsvis er blokkjedenes viktigste bruksområde den dag i dag som en regnskapsbok for kryptovaluta. Kryptovaluta benytter seg av blokkjeder for å sikre transaksjoner. Her vil blant annet dataen i blokkjeden inneholder informasjon om både verdi, sender og mottaker. Den mest kjente kryptovalutaen og først ut på markedet var Bitcoin.
Alternative varianter til Bitcoins går under betegnelsen Altcoin. I følgende en undersøkelse gjort av CoinMaketCap i Mai 2020, finnes det rundt 7300 ulike kryptovalutaer.

Bilde lånt av SNL

Kommer det til å overta transaksjoner?
Ja, med all informasjon ovenfor og med tanken om at det fortsatt er relativt nytt. Har jeg god grunn til å tro at det kommer til å påvirke både vårt samfunn men også generelt globalt. Jeg vil likevel si at det ikke er like relevant i Norge den dag i dag i forhold til andre land som er preget av manglende tillit. Denne manglende tillitten er spesielt rettet til tredjeparter som banker og myndigheter. I Norge har vi ikke den manglende tillitten i like stor grad, og dermed vil ikke dette være like avgjørende. Allikevel er det andre området dette kan implementeres i vårt samfunn over tid. Da all informasjon er tilgjengelig for alle, gir dette en større sikkerhet for alle de involverte. Dermed kan vi bruke denne teknologien til å sikre dokumenter og kontrakter. Med årene som kommer tror jeg absolutt at dette kommer til å påvirke næringsliv og den offentlige sektoren de kommende årene. Jeg tror der i mot ikke at den valutaen min er vant til nå kommer til å bli helt borte noen gang.

Kilder
CoinMarketCap – Global Charts (Mai 2020)
Simply explained – How does a blockchain work (13.11.2017)
Store norske leksikon – blokkjede (02.12.20)

You might also enjoy:

Leave A Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *